UiO Historisk Museum

"Et fredet kulturminne som riksantikvaren har rangert som ett av de 50 viktigste prestisjebyggene i Norge."

 

OPPDRAGSBESKRIVELSE

OG

OPPSUMMERING

Status: Pågående 

Kunde: Universitet i Oslo (EA)

Entrepriseform: Generalentreprise

Arbeidets art: Restaurering, rehabilitering og rigg

Håndtverkere i arbeid: Ca. 100

Kontraktstørrelse: 112,5 MNOK

Ferdigstillelse: 18. August 2019

sparkel og maling

tømrere og snekkere

blikk og tekking

mur og puss

granitt og sandstein

Glass og blyglass

Grunnarbeider

Tekniske fag

UiO er landets største institusjon for forskning og høyere utdanning.

 

UiO eier ca 100 byggverk som forvaltes, driftes, vedlikeholdes og utvikles av deres eiendomsavdeling.

Ett av disse byggene er Historisk Museum på Tullinløkka.

Historisk Museum i Oslo ble oppført i perioden 1897-1902 og er et fredet kulturminne.

 

Bygningen ble oppført til museumsformål og driftes fremdeles som et museum.

Bygningen er tegnet av arkitekt Henrik Bull i Art Nouveau-stil. 

 

Riksantikvaren har rangert bygget som ett av de 50 viktigste prestisjebyggene i Norge. 

i 2017 la UiO ut konkurransegrunnlaget til rehabilitering av museumet. 

Byggherren ønsket å rehabilitere nesten 2000m² med tak og 4000 m² med fasader.

 

I tillegg skulle hele utomhusområdet og infrasktrukturen under bakkenivå oppgraderes.

Tilbyderen som leverte det beste forholdet mellom pris, kvalitet og miljø ble tildelt oppdraget.

 

Karlsen & Nordseth Entreprenør AS skåret 9,51 poeng på pris, 9,66 poeng på kvalitet og 10 poeng på miljø.

Historisk Museum i Oslo ble oppført i perioden 1897-1902 og er et fredet kulturminne.

 

Bygningen ble oppført til museumsformål og driftes fremdeles som et museum.

 

Hele museumskvartalet ble inngjerdet på betonggriser med rondeller og porter som adkomst til riggområdet.

 

Stillaset ble kledd i dekorert duk og toppet med tak over tak.

 

Det ble også montert sensorbelysning og videoovervåkning i høyden på stillaset etter pålegg fra sikkerhetsavdelingen.

Med stillas etablert rundt hele bygget fikk man muligheten til å inspisere tilstanden på nært hold, og påbegynne arbeidene.

 

Det ble tidlig avdekket råteskader og svikt i takets bærekonstruksjon, etterfulgt av observasjoner om at enkelte vinduer nesten datt ut av fasaden.

 

Siden den gang har prosjektet vært preget av fremdriftsstans, kartlegging, prosjektering, utarbeidelse av pilotløsninger og evalueringer av disse med rådgivere og riksantikvaren, irrasjonell drift og koordinering med den innvendige driften av museet.

På tak er det utført utallige blikkdetaljer, forsterkning av hele bærekonstruksjonen, tekkearbeider, nye nedløpsløsninger og rehabilitering av piper, tårn og overlys.

På fasaden er det krafset og spekket over 40 kilometer med fuger, byttet hundrevis av teglstein og vasket og reparert all naturstein.

Nesten 600 vindusrammer er tatt ut og restaurert på verksted, tilnærmet alle bunn og sidekarmer er byttet og kontorfløyen og midtskipet får helt nyutviklede vinduer.

 

Ca 100 blyglassenheter er tatt ut og restaurert i etablert blyglassverksted på riggen.

Flere rom er komplett oppusset med ny teknikk og føringsveier til strøm, data og alarm. 

Det skal også monteres nye sikkerhetsvinduer i omtrent alle vindusfeltene, utvendig elkraft skal utbedres og utomhusarealet oppgraderes. 

Pga en stor mengde ubeskrevne arbeider er overtakelse foreløpig utsatt med over et år, og man er trolig ikke ferdig før julen 2020.

 

Imidlertid vil prosjektet bli levert med særdeles høy kvalitet og gjennomtenkte løsninger. Alle arbeidene følges tett opp av egne ansatte med lang erfaring innen antikvarisk restaurering og rehabilitering.

 

Samarbeidet med byggherren oppleves også svært godt, og vi er sammen innstilt til å lande prosjektet på beste mulig måte for alle involverte parter.

 

RIGGEN

OG

SIKKERHET

Museets etnografiske utstillinger og arkiver, inneholdende historiske gjenstander av uvurderlig verdi, utløste svært strenge krav til adgangskontroll, overvåking og innbruddssikkerhet.

 

Parallelt med etablering av riggområdet måtte vi derfor delta i en rekke møter med sikkerhetsavdelingen til UiO og Nokas.

 

Slik sikret vi gode sikkerhetsrutiner i prosjektet, og foretok tidlig planlegging av sikkerhetstiltak tilpasset det kommende prosjektet.

Prosjektet startet opp med utplassering av betonggriser rundt hele museumskvartalet på Tullinløkka i nesten 300 meters lengde.

 

Til betonggrisene ble det boltet fast tre meter høye stålgjerder med digitalstyrte rondeller og porter som adkomst til riggområdet.

 

Parallelt med stillasmonteringen ble sensorbelysning og videoovervåkningskameraer montert i høyden rundt hele museet.

I tillegg skulle riggområde patruljeres av Nokas utenom den daglige bemanningen på plassen for å opprettholde aktivitet i riggområdet på kvelds- og nattestid.

 

Vi fikk tildelt arbeidstid for egen bemanning på plassen og strenge instrukser måtte overholdes ved evt. avvik til den angitte arbeidstiden.

 

Impulsivt helge- og overtidsarbeid ble ikke akseptert dersom det ikke var varslet iht. sikkerhetsavdelingens instrukser og rutiner.

Byggelederen hos byggherren, Robert Hallingfoss, ønsket muligheten for tett oppfølging av arbeidene for å opprettholde høy kvalitet og påse effektivitet under utførelsen.

 

Det ble derfor etablert egne arbeidsstasjoner/-verksted på riggområdet.

 

Blant annet ble blyglassverksted, god temperert tørkesone for malte vinduer og blandingssone for murerprodukter oppført.

Stillasets to nederste etasjer ble skjermet med OSB-plater rundt hele bygget innenfor inngjerdingen for ekstra sikkerhet.

 

Hele stillaset ble kledd i dekorert duk og toppet med tak over tak for å opprettholde god drift i nedbørsperioder.

 

TAK

Taket med sine 2 000 kvadratmeter, tårn, piper, takhatter og titalls overlys var det første arbeidet som ble påbegynt.

 

Under rivearbeidene ble det observert store svanker i takkonstruksjonen rundt overlysene/takvinduene. Nedbøyningen var opptil 14 millimeter og det ble registrert åpne brudd i flere knutepunkter.

 

Hele 4. etasje ble evakuert og sammen med byggherren prosjekterte vi frem en arbeidsbeskrivelse på hvordan vi skulle forsterke takets bærekonstruksjon.

Nedløpssystemet er komplett restaurert og rehabilitert. Takrenner er rekonstruert med inntekket treverk for å oppnå ønskede former og stivhet.

 

Tilvirkede profilbeslag er montert mellom kobberrenne og murgesims.

 

Kummene er håndbanket med dreid pynteskål i underside og alle rennejern og tutband er rehabilitert. Det er også lagd spesialverktøy for å kunne gjennomføre de angitte oppgavene.

Tårnene er restaurert, pipene er rehabilitert og et titalls takhatter er innfalset med buede hjørner i kobber produsert på verksted med former av epoxy og 120 tonns trykkbelastning i glødende tilstand.

 

Hele taket er tekket på nytt med dobbeltfalset skivetekking.

 

Kobberfangere for snø og håndlagde is-stoppere, samt montering av lynvern er også utført.oppgavene.

Blikkenslagere -og mestere har også detaljprosjektert en rekke andre detaljer, og det har gått med 25 tonn med kobber til takrenner, beslag, utsmykninger og tekkinger.

 

For hver eneste detalj er det levert piloter som er blitt evaluert og godkjent av riksantikvaren. Ole Bulls tegninger fra slutten av 1880-tallet er blitt kontinuerlig gransket for å gjenskape de arkitektoniske trekkene i alle løsninger.

 

FASADE

Under prosjektet ble det utkrafsing av over 40 kilometer med fuger. Det ble blandet og utført flere felter med farget spekk som riksantikvaren vurderte og godkjente. Videre ble de utkrafsede fugene omspekkes med iherdig arbeid over bare én sesong.

 

Den første etasjen er utført med pølsespekk, mens de overliggende etasjene er spekket med skyggespekk. Parallelt er det utskiftet over 300 teglstein som er spesialbestilt fra tyskland.

 

Materialleverandører, rådgivere og muremester har vært på byggeplassen for å se på det utførte arbeidet og har vært imponert over sluttresultatet og uttrykt at arbeidet er blitt utført med svært høy kvalitet.

Museet består av flere felter med sandstein og granitt. Sandsteinen er fremskaffet fra samme brudd i Tyskland som eksisterende sandstein ved oppføring av bygningen.

 

Blokkene er tredd på utstikkende ståldybler som feste og kuttet med spesielt sagblad som har generert en særegen avsporing på sandsteinen. Vi innhentet kompetanse fra Polen til rehabilitering av sandsteinen som innehar lange tradisjoner innen faget.

Skadde områder ble forsiktig og kontrollert frest ut, og erstattende felter er håndmeislet fra originalstein og montert på en slik måte at man ikke ser spor av rehabiliteringen.

 

Der hele steiner er byttet har utførende gjenskapt sporene fra de spesielle sagbladene som glir inn i eksisterende avsporing fra bygningsoppføring.

All sandstein og granitt er rengjort med dampvask. Vi har ikke kommet så langt med rehabiliteringen av granitt ettersom det meste skal tas etter demontering av stillas. Her skal det rehabiliteres hele trappeområder og utvendige søyler.

Museet har også montert flere statuer som har gullforgyllende utsmykninger på seg. Disse er også restaurert med skinnende resultat.

 

VINDUER

Vindusfeltene i museet inneholder to rader med vinduer, herunder varevinduer og ytervinduer. De eksisterende varevinduene skulle rives og erstattes med nye sikkerhetsvinduer, mens de utvendige antikvariske trevinduene skulle restaureres.

Restaurering av yttervinduer

Etter at stillaset åpnet for bruk, ble de antikvariske yttervinduene inspisert på nært hold. Vinduene viste seg å være i mye dårligere forfatning enn antatt i forprosjektet, og byggherren bestilte en total revurdering av tilstanden.

 

Museets over 750 vinduer ble derfor kartlagt og inndelt i tilstandsgrader basert på visuell inspeksjon. Arbeidet og den videre restaureringen ble utført av Grøttumsbråtens eftf.

 

Videre ble omfanget prises og fremdriften måtte planlegges på nytt. Dette utløste noen intense måneder i startfasen av prosjektet.

Etter at stillaset åpnet for bruk, ble de antikvariske yttervinduene inspisert på nært hold. Vinduene viste seg å være i mye dårligere forfatning enn antatt i forprosjektet, og byggherren bestilte en total revurdering av tilstanden.

 

Museets over 750 vinduer ble derfor kartlagt og inndelt i tilstandsgrader basert på visuell inspeksjon. Arbeidet og den videre restaureringen ble utført av Grøttumsbråtens eftf.

 

Videre ble omfanget prises og fremdriften måtte planlegges på nytt. Dette utløste noen intense måneder i startfasen av prosjektet.

Det første man hadde behov for var riktige materialer til å reprodusere de antikvariske yttervinduene, og det ble foretatt undersøkelser på hvor man kunne oppdrive disse. De mest utfordrende materialene å fremskaffe var tre og glass.

 

Trematerialet måtte være av malmfuru med så lite kvist som mulig. Tremateriale med mye kvist kunne ikke brukes, og det var derfor behov for stor fleksibilitet hos produksjonen hos leverandør. Valget falt på Løten Bygdesag etter en dagsekspedisjon på fabrikken og etterfølgende forventningsavklaringer.

 

Løten Bygdesag leverte iht alle spesifikasjoner.

Glasset var av typen speilglass, herunder støpt glass som var nedpolert til riktig tykkelse av beste gradering og kvalitet.

 

Glassmester Rolf Berglund var allerede involvert i prosjektet og tok på seg oppgaven med å anskaffe nye speilglass.

 

 

Etter å ha vært innom alle verdens hjørner ble det konkludert med at dette ikke var mulig, og det ble inngått et kompromiss med riksantikvaren om å bruke et flertall av glasstyper fra sortimentet til Glassolutions Norge.

Siden det ikke var planlagt sikkerhetsvinduer i kontorfløyen, og alle yttervinduene hadde gått tapt i brannen, benyttet byggherren muligheten til å oppgradere alle yttervinduene i denne delen til å tilfredsstille kravene til sikkerhet som var førende ellers i museet.

 

Siden riksantikvaren ikke ville ha sikkerhetsvinduer i midtskipet, for å bevare det originale uttrykket, ble også alle vinduene i midtskipet også oppgradert. Disse var imidlertid ikke brent ned og det var ikke behov for å produsere hele vinduet på nytt. Derfor ble de eksisterende vindusrammene i midtskipet tilvirket til å tilfredsstille sikkerhetskravet.

Det ble igangsatt hyppige prosjekteringsmøter med byggherren, arkitekt, rådgivere, riksantikvaren, sikkerhetsavdelingen, entreprenører, leverandører og oss til å koordinere hele prosessen.

 

Hovedfokuset har gjennom hele prosjekteringsprosessen vært sikkerhet og antikvarisk uttrykk. Alle trevinduene i museet er malt med linolje som er skrekken til glass- og fugeleverandørene.

 

Linolje skader produktene som anvendes i deres produksjonslinje som er rettet mot nybygg og styrt av blant annet masseproduksjon, effektivisering og miljøkrav.

 

 

Kompatibilitetssvikten mellom produkter, konstruksjonstekniske utfordringer i rammen og hengsler med økt glassdimensjon, og en rekke andre detaljer har vært tverrfaglig analysert og evaluert.

 

Vi har vært innom kompatibilitetsstudie i regi av SINTEF, innbruddstest i regi av Forsvarsbygg, eksklusjon til Pilkington sin glassfabrikk i Elverum, utvikling av nye låsemekanismer i tidsriktig stil, analyse av farge, energikrav og soldemping i glass og en mengde lim- og fugeleverandører.

 

Det har også blitt produsert utallige pilotløsninger til trerammer, hengsler, beslag og glasslister, samt at brakkeriggen er fylt opp med titalls glassprøver med forskjellig egenskaper til styrke, farge og soldemping.

Prosjekteringen pågikk i nesten ett helt år før vi hadde utviklet rammene og fått garantier på de to løsningene.

 

Byggherren etterlyste også komplette piloter til kontorfløyen og midtskipet som skulle evalueres og godkjennes av byggherren før vi kunne påbegynne «masseproduksjonen».

 

Om Prosjektet

Historisk Museum i Oslo ble oppført i perioden 1897-1902 og er et fredet kulturminne. Bygningen ble oppført til museumsformål og driftes fremdeles som et museum.

 

UiO ønsket å rehabilitere nesten 2 000 m2 med tak og 4 000 m2 med fasader, inkl dører og vinduer. Arbeidene krevde en massiv rigg, hvor hele stillasen ble kledd i dekorert duk med tak over tak. I tillegg skulle hele utomhusområdet og infrastrukturen under bakkenivå oppgraderes. Rehabilitering av Historisk Museum er et av tidenes største rehabiliteringsprosjekter i Oslo.

 

Det ble tidlig oppdaget større utfordringer enn forventet på taket. Råteskader, svekket bæring, asbestsanering og pipeutbedring er nøkkelord. Vinduene ble også kartlagt til å være i mye dårligere forfatning med dårlige konstruksjonstekniske løsninger, enn tiltenkt i forprosjektet. Sistnevnte, kombinert med ekstreme sikkerhetskrav og ømfiendtlige brukere og museumsdrift, skulle vise seg å bli den største utfordringen i prosjektet. Utfordringene angitt over utløste et stort omfang av prosjekteringsarbeid som ble utført i tett samarbeid med byggherrens representanter, rådgivere og riksantikvaren.

 

Noe særegent med prosjektet var koordinering med brukerne av museet og dets strenge krav til sikkerhet. Hyppige møter med brukerne av museets representanter for arbeidsplasser, drift og sikkerhet, samt utarbeidelse og stadig revisjoner av planer utløste et sterkt behov for fleksibilitet, tålmodighet og kompetanse.

 

Per dags dato blir det meste av prosjektet utført som endringsarbeid pga mangelfull prosjektering. Som en følge av dette er overtakelse foreløpig utsatt med ett helt år, og det ser ut som sluttfristen overholdes.

 
 

Irrasjonell drift

Omfattende tildekkingsaribeider ifm ugunstige parallele arbeider

Fasadens teglfuger skulle spekkes og sandsteinselementene skulle restaureres, alt imens prosjektet skulle male smyg, trekninger, karmer og vindusrammer. Som nevnt utløste dette et massivt koordineringsarbeid, og styringsegenskapene til Karlsen & Nordseth Entreprenør ble virkelig satt på prøve.

 

For at spekkeavfall og vanning ikke skulle tilgrise og kvalitetsmessig ødelegge for malingsarbeidene måtte disse to grensesnittene detaljkoordineres nesten daglig. En samtidighetsfaktor verdt å nevne, var driftsavdelingsens matrise som på ingen måte kunne forsinkes ifm museets markedsføring av de ca 15 utstillingene.

Sikring av museet

Sikring parallelt med vindusrestaureringen

Museet utførte en ROS analyse tidlig i prosjektet, hvor det kom frem at samtlige utstillingssaler krevde en sikkerhetsklasse tilsvarende P6B. I tillegg ville museet etter beste evne opprettholde den innvendige driften parallelt med arbeidene til prosjektet. Dvs at vi måtte restaurere vinduene med tilhørende smyg og trekninger, mens utstillingen pågikk.

 

Ettersom prosjektets arbeider var tidkrevende, både mtp kvalitet og omfang, besluttet lederne å etablere en innvendig «skallsikring». Altså et fysisk skille, som ivaretok sikkerhetskravene til museet, av bygningsarbeidene og museets drift. På denne måten kunne prosjektet utføre sine arbeider fra stillas og museet kunne drifte utstillingene og arbeidsplasser uforstyrret mens prosjektarbeidene pågikk.
 

Galleri

1/2
 

Nøkkelord

Rehabilitering

Restaurering

Riksantikvaren

Blikkenslager

Verneverdig

Sandstein

Rigg og drift

Koordinering

Antikvarisk

Spekking

Prosjektledelse

Varevinduer

Vil du vite mer om prosjektet?

Vi hører gjerne fra deg

+47 67 07 38 30

RIGG OG SIKKERHET

OPPDRAGSBESKRIVELSE

OG

OPPSUMMERING

Tilbyderen som leverte det beste forholdet mellom pris, kvalitet og miljø ble tildelt oppdraget.

 

Karlsen & Nordseth Entreprenør AS skåret 9,51 poeng på pris, 9,66 poeng på kvalitet og 10 poeng på miljø.

Historisk Museum i Oslo ble oppført i perioden 1897-1902 og er et fredet kulturminne.

 

Bygningen ble oppført til museumsformål og driftes fremdeles som et museum.

På fasaden er det krafset og spekket over 40 kilometer med fuger, byttet hundrevis av teglstein og vasket og reparert all naturstein.

Karlsen & Nordseth Entreprenør

+47 67 07 38 30

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn